Tilrettelegging for bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon

 

Hva er kommunikasjon?

Kommunikasjon handler om å få kontakt med menneskene og omverden rundt oss. Det å kunne utrykke ønsker, behov, tanker og følelser. Å ha mulighet til å påvirke, samt forstå det som skjer og hva andre rundt oss utrykker. At man føler seg sett, hørt og at det man har å fortelle blir ansett som viktig. Å kunne delta i et sosialt samspill hvor kommunikasjon og forståelse knytter mennesker sammen er grunnleggende behov for alle mennesker.

 

Kommunikasjon kan defineres eller kategoriseres på ulike måter. En form for kommunikasjon handler om ulike signaler vi gir ut. Dette kan for eksempel være mimikk, latter, kroppsholdning eller gråt. Disse signalene handler om reaksjoner som kommer spontant. En annen form for kommunikasjon er å ha en hensikt om å fange noen andres oppmerksomhet. Dette for eksempel i form av å gi en beskjed eller at man spør om noe. Frambu, kompetansesenter for sjeldne diagnoser, beskriver et syn på kommunikasjon hvor disse definisjonene av kommunikasjon bør utfylle hverandre. De vektlegger at man må være oppmerksomme på språket den enkelte har, og å bygge på dette (Frambu, 2016).  

 

Hva er ASK?

Hva skjer når egen tale eller forståelse av tale alene ikke strekker til? Mange trenger andre måter å gjøre seg forstått på og/eller for å forstå hva andre rundt forteller. Noen trenger et alternativt språk som helt erstatter tale, mens andre trenger en form for støtte eller supplering ved siden av tale.

 

ASK handler om nettopp dette. ASK står for alternativ og supplerende kommunikasjon. Dette er alle metoder og verktøy som helt kan erstatte eller støtte talespråk som kan hjelpe en person til å kommunisere bedre når tale ikke strekker til. Noen eksempler på ASK er tegn, bilder, piktogrammer (forenklede bilder/tegninger), kommunikasjonsbøker, gjenstander som symboliserer noe konkret kalt konkreter. Mimikk, atferd, væremåte, kroppsspråk og gester kan også regnes som alternativ og supplerende kommunikasjon (Statped, 2016).

 

Ulike behov for alternativ og supplerende kommunikasjon

Det skilles ofte i mellom de ulike behovene for ASK. Behovene kan deles inn i ulike grupper, kalt funksjonelle hovedgrupper. Felles for alle gruppene er at personene delvis eller helt mangler talespråk. Det som først og fremst skiller mellom gruppene er hvilket formål den alternative kommunikasjonen har. Disse gruppene kalles utrykksmiddelgruppen, støttespråkgruppen og språkalternativgruppen (Isaac, udatert).

 

Utrykksmiddelgruppen

Denne gruppen forstår mye mer av andres kommunikasjon enn hva de selv klarer å utrykke. Her er det ofte manglende kontroll over taleorganet som er årsaken til manglende tale, og personene har behov for alternative kommunikasjonsformer for å utrykke seg gjennom hele livet (Isaac, udatert).

 

Støttespråkgruppen

For støttespråkgruppen ønsker man å fremme utviklingen av talespråk og forståelsen av talespråk. Støttespråkgruppen deles inn i to ulike grupper, kalt situasjonsgruppe og utviklingsgruppe. Situasjonsgruppen er personer som har lært å snakke, men som har utfordringer med uttalen sin, noe som gjør at det kan være vanskelig å forstå hva de sier. Personene bruker supplerende former for kommunikasjon for å støtte opp talespråket. Utviklingsgruppen er personer som trenger opplæring for å utvikle talespråk og for å forstå talespråk (Isaac, udatert).

 

Språkalternativgruppen

Denne gruppen består av personer som har lite eller ingen forståelig tale. Personene har behov for et alternativt språk og hovedspråk. Ofte vil de ha behov for at andre kommuniserer med det alternative språket tilbake (Isaac, udatert).       

 

Tilrettelegging for ulike former for kommunikasjon 

Ved Ragna Ringdal Dagsenter er vi opptatt av å forstå kommunikasjon hos den enkelte som kommer til utrykk på ulike måter. Ved å være godt kjent med bruker og deres personlige måte å utrykke seg på blir brukerne sett, hørt og tatt på alvor. Vi anvender verktøy som tegn, kommunikasjonsbøker, Ipad, Rolltalk, piktogrammer, bilder, konkreter/gjenstander. Vi anvender den alternative måten å kommunisere på som et aktivt språk for å fremme bruk og læring av ASK hos den enkelte. Som tjenesteytere er det vi som skal lære oss å anvende brukeren sitt språk. Vi øver på tegn i felleskap og bruker tegn aktivt i det daglige. Flere bruker dagsplaner med piktogrammer eller bilder som settes opp hver dag. Noen bruker også konkreter.  Vi må også legge til rette for gode kommunikasjonssituasjoner. Å sørge for ro, stille spørsmål, ta seg nok tid, få hverandres oppmerksomhet og snakke om emner som er av interesse for den enkelte er viktige faktorer som fremmer kommunikasjon.

 

Å møte personer med respekt og interesse for hva de ønsker å utrykke er en grunnleggende verdi i arbeidet. Vi vektlegger at alle har en individuell måte å utrykke seg på som ofte består av mange deler. Vi skal se muligheter for læring, mestring og jobbe for at den enkelte får utviklet sin måte å kommunisere på.

 

Kommunikasjon er sammensatt. Man må oppleve at egen kommunikasjon er effektiv, og at man oppnår det man ønsker. Dersom ingen forstår hva du prøver å si, oppleves det som lite meningsfullt, frustrerende og forvirrende. Det er vanskelig å gjennomføre en oppgave dersom du ikke forstår hva du skal gjøre. Dersom du ikke forstår hva andre rundt deg snakker om, eller dersom de ikke forstår hva du prøver å si mister man også muligheten til å delta aktivt i dette sosiale samspillet.  Å forstå og kunne gjøre seg forstått har stor sammenheng med utfordrende atferd og psykisk helse. Ved å legge til rette for god kommunikasjon og forståelse legger man også til rette for mestring og gjennomføring.

 

Referanser

  • Frambu senter for sjeldne diagnoser. (2016). Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hentet 31.03.2017 fra

http://www.frambu.no/WebFolder5.aspx?NodeId=C9A96B32-F48C-43B3-9D49-012423FBA183

  • Isaac/ International Society for Augmentative and Alternative Communication. (udatert). Funksjonelle hovedgrupper. Hentet 31.03.2017 fra

http://www.isaac.no/fagstoff/om-ask/funksjonelle-hovedgrupper/

  • Statped/ Statlig Pedagogisk Tjeneste. (2016). Om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Hentet 31.03.2017 fra

http://www.statped.no/temaer/alternativ-og-supplerende-kommunikasjon-ask/om-alternativ-og-supplerende-kommunikasjon-ask/

 

 

Taktil berøring

 

Ved Stiftelsen Ragna Ringdal Dagsenter tilbyr vi behandlingsformen Taktil berøring.
Metoden er godt egnet for vår brukergruppe med varierende funksjonshemminger. Vi har brukere med psykisk utviklingshemming, multifunksjonshemming, spastisitet i muskulatur i større eller mindre grad, sansetap og autisme. Mange har kroniske smerter betinget sin funksjonshemming og uro og angst grunnet kognitive evner eller sansetap.

 

Hvordan behandlingen utføres
Taktil berøring innebærer en behandling med jevne lette stryk etter et bestemt mønster og under en lengre varighet. Optimalt utføres berøringen på bar hud med luktfri vegetabilsk olje. Rommet bør være varmt og det kan med fordel brukes rolig avslappende instrumentell musikk.

      Behandlingen gis av personale som har gjennomført kurs ved «Dine sanser», Medicinskt Kursforum. Utdanningen har eksistert siden 1990 og er utviklet av barnevernspedagog Gunilla Birkestad.

 

Mekanismer
Huden er kroppens største sanseorgan.  Berøring er et helt grunnleggende behov hos alle mennesker. Huden har reseptorer som registrerer forskjellige stimuli som berøring, smerte, varme, kulde, trykk og vibrasjon. 

 

Oxytocin
Ved berøring over tid, som ved en taktilbehandling, frigjøres og aktiveres et hormon i hjernen som kalles Oxytocin. Dette er noe man ønsker og etterstreber i behandlingen.
Oxytocin aktiverer den del av det autonome nervesystemet som har med ro og hvile å gjøre. Det hjelper med avspenning og kan hjelpe med å redusere smerter årsaket av spente muskler, enten ved stress og uro eller kronisk spastisitet.

 

Forutsigbarhet og avgrensning
Behandlingen utføres i en bestemt rekkefølge og i samme mønster hver gang. Man bevisstgjør og avgrenser kroppens forskjellige deler. Brukeren vet hver gang hva som skal skje og når det skjer. Det inngir trygghet som igjen hjelper de positive effektene av avspenning.
      I og med at man optimalt behandler hele kroppen hjelper det brukerens bevisstgjøring av egen kropp og grenser.

 

Sansestimulering
Man ønsker fremst å stimulere berøringssansen. Man bruker derfor nøytrale oljer uten lukt. I tillegg bruker man rolig instrumentell musikk. Også den for å fremme avspenning og tilstedeværelse i behandlingssekvensene.
      Mange funksjonshemmede har ikke anledning til å ta på sin egen hud. Behandlingen er dermed et verktøy for å få gi nødvendig hudstimulering til de mennesker som trenger dette.

 

Mage- tarm funksjonen
Hos mange av våre brukere er mage-tarm problematikk vanlig. Siden man også stryker i bestemte mønster over magen vil man ofte kunne forbedre denne gjennom å påvirke perialstikken.

 

Mål med behandlingen
Det viktig å sette seg mål for den enkelte bruker for å kunne evaluere ønsket effekt. Noen ganger velger man å utføre deler av behandlingen og andre ganger hele. Det er viktig at brukeren opplever tiltaket som lystbetont. Gradvis tilvenning kan være en nødvendighet.

 

Oppsummering
Ved Stiftelsen Ragna Ringdal Dagsenter opplever vi Taktil Behandling som et meget godt og nødvendig tilbud. Vi er heldige som har mange terapeuter utdannet i dette, noe som gir oss mulighet til å bedre hverdagen for flere av våre brukere.
      Berøring kan være mye mer enn denne metoden.  Vi opplever dog at gjennom å bruke behandlingen som et regelmessig tiltak, ivaretar vi brukeres helse og velvære på en strukturert måte som evalueres kontinuerlig.

 

Referanser
Kompendie Taktil Utdanning Modul 1-7
Medisinsk Kursforum forlag 2014-2015