HISTORISK BELIGGENHET
Ragna Ringdals Dagsenter ligger historisk til på Åsen gård i tidligere Aker kommune. Historien forteller om de gamle Aker gårdene, bl.a. Ullevål, Diesen og Åsen gård. Navnet Åsen kommer fra Os-vin eller gressgangen ved elveoset. I middelalderen ble Åsen skrevet Ossin eller Ossini. Hvorfor stedet bærer et slikt navn vites vist nok ikke. Navnet kan bety at gårdens grunn gikk helt opp
til Maridalsvannets os. Det kan også bety at fjordvannet har vasket inn over gårdens grunn.

Nå er selvfølgelig ikke gårdens grunn den samme i dag som den var i de første dokumenter man kan lese om den, nemlig i 1320-åra. Den gang var Åsen gård tilhørende domkapitelet i Oslo. Historien forteller at før svartedauen tilhørte Åsen gård "Hovedøens kloster". Områdene den gang var jorder, skog og fine gamle storgårder. Årene fram til 1664 kjenner vi svært lite til, men vi vet at i årene fra 1664 til 1815 var det en rekke eiere. I 1810 var det tre Åsen-gårder: Nordre Åsen hvor vi er i Hans Nielsen Haugesgt. 44 , Søndre Åsen i Edvard Griegs alle/Roveruds gate og Lille Åsen i Åsengata. De to sistnevnte gårdene er revet.

I 1815 overtok Isach Muus gården og flere har muligens hørt uttrykket "muselunden" om øvre del av Torshovdalen? Eller musedammen, som faktisk ligger i Ullevål Hageby og kalles dammen på Damplass. Musemølla het ei mølle ved Myrens verksteder. Dette var mølla til Isach Muus. Helt ut i 1930-årene satt det eiere av Nordre Åsen gård som var av slekten Muus. Vi kan nevne dr. Hjalmar Lindgaard, gift med Muus' barnebarn. Han bebodde gården fram til 1932.

Hvis vi ser på hvordan det var her i den tiden Isach Muus bebodde grunnen var det som historien sier "nesten bare gode naboer". Det var Arnesen på Diesen gård, Schou på Store Sindsen gård og Ole Petter Lilloe på Grefsen gård.
Men skåret i alle de gode naboer var Lettvintsalen på Grefsen. Her "svirret"
de døgnet rundt.

Litt "svirring" i finere form var det nok også på Nordre Åsen gård i 1830 årene. Det sies at bygjestene kom kjørende med hest og vogn på de kronglete veiene for først å nyte utsikten, så god mat og drikke. I haven var det nøttealeer, frukttrær, lysthus, springvann og nydelige blomsterbedd. Hovedbygningen ble revet og det ble bygget ny i ca. 1850. Gården hadde 3 husmannsplasser, som alle het Bekkestua.

I dag tolker vi på Ragna Ringdals Dagsenter historien dithen at en av disse husmannsplassene er det vi i dag kaller Åstun og at dette er stedet Ole Pedersen Høiland gjemte seg etter det store bankrøveriet i 1835. Hans medvirkende, husmannen Vidste, hadde vært behjelpelig med å gjemme Ole Pedersen Høiland og pengene i den mørke kjelleren i husmannsplassen Bekkestua. Nedgangen til kjelleren var via et skap på kjøkkenet. Selve ranet av Norges bank foregikk nyttårsnatta 1835
og utbyttet var 64.000 spesidaler. Det sies at Isach Muus en dag tidlig i januar 1836 så en mannsperson løpe inn i huset og at han derfor tilkalte politiet. Der fant de Ole Pedersen Høiland. Belønningen Muus fikk for dette ble brukt til å kjøpe inn en altertavle i den nye Vestre Aker kirke, som sto på Muus' egen grunn på Ullevål. Dette forteller litt om hvilke områder folk den gang eide !

Stat og kommune overtok etter hvert grunnen til Isach Muus og vi håper de antagelser er sanne som historikerne gjorde i 1930 da de skrev: "Den tid er over da ulven stod næsten inne på tunet og forsøkte at lokke Isach Muus'
store St. Bernhardshund til angrep".

VI BLIR TIL - 1950 ÅRENE

Nordre Åsens tomtegrunn ble stilt til rådighet av Oslo kommune for Støttelaget for åndsvake i 1950.
På sitt representantskapsmøte 13.11.50 fikk styret i Støttelaget for åndsvake fullmakt til å arbeide for å planlegge et daghjem til 80 åndsvake barn. Hovedbidraget, kr. 300.000 kom fra skipsreder Olav Ringdal, som selv var far til en "åndsvak" gutt. 50.000 kroner ble gitt av
Ragna Ringdals klubb. Ragna var Olavs ektefelle. Rikstrygdeverket innvilget
et rentefritt lån på kr. 300.000.

Status var da kr. 650.000, noe som var nok til å bygge et flott daghjem for
det man den gang kalte "de åndsvake".

Grunnstenen ble nedlagt 6. oktober 1952 og innvielsen av daghjemmet skjedde allerede 10. september 1953.

I desember 1954 var det 82 barn som fikk et etterlengtet dagtilbud ved Ragna Ringdals daghjem. I en periode var det helt opp til 96 unger her. Den gang var det kun "nybygget" som var til benyttelse for daghjemmet. Her yret det av små søte unger. Hver morgen var alle samlet i hallen til morgenmøte og senere til varm lunch ! Det ble båret fram bord og stoler som var gjemt unna på de minst tenkelige steder. Antall ansatte var slett ikke 1 til 1, men heller 1 til 10.

Varm mat ble servert til enkelte brukere helt fram til 1985.

I 1940-50 åra fantes et sted som het "Arbeidshjem for svakt begavet ungdom". Dette stedet med det fryktelige navnet overtok Ragna Ringdals Daghjem i 1954. De holdt til i ei brakke på Majorstua og hadde plass til 20 ungdommer over 16 år. I 1955 flyttet arbeidshjemmet til Grefsen/Diesen velhus. Etter hver ble dette en arbeidsstue for eldre mennesker med psykisk utviklingshemming. I 1995 avviklet vi driften av stedet på Grefsen og brukere og ansatte flyttet ned til oss her på hovedbølet.

Fra 1954 til 1972 eide Ragna Ringdals Daghjem et feriehjem i Solør. Dette het Ringbo. Her dro man med hele flokken av unger på sommerferie. I 14 dager hvert år måtte hver enkelt ansatt være på "ferie" her med opp til 30 unger. Her vasket man tøy i stamp, og oppvask selvfølgelig for hånd.

Lavblokka ble bygget i 1956 og var innflytningsklart i 1957. Først var den bygget for boligformål for ansatte i Støttelagets institusjoner. I 1980 årene
ble den ombygget til kontorer, og i 1992 ble den overtatt av Ragna Ringdals Dagsenter til bruk for avdelingene Industrihuset og Lavblokk. I noen år hadde
vi en treningsleilighet i 2. etasje i Lavblokka som ble brukt på dagtid for opptrening av psykisk utviklingshemmede som skulle lære å bo for seg sjøl.

1960 - ÅRENE
I 1961 utvidet vi igjen. Denne gang med "Verkstedsbygningen". Dette huset
var innflytningsklart i 1962. Her var det treningsverksted fram til 1967. Da flyttet verkstedet til Thv. Meyers gate og ble Fossheim Verksteder. Bygningen ble omdøpt til Annekset og ble Ragna Ringdals Dagsenters ungdomsavdeling.

Hovedbygningen på Åsen Gård ble ombygget i 60-årene. Denne hadde nå i noen år vært i bruk for Oslo Yrkesskole. Krigsskolen hadde brukt bygningen før dette. I 1964 var den restaurert med plass til 60 brukere. Den fikk navnet Lindegård etter Isach Muus' barnebarns ektefelle, Hjalmar Lindgaard.

Hovedbygningen har i tidens løp gjennomgått flere forandringer. På slutten av 80-årene ble terrassen utbygget. Ombyggingen skapte flere debatter og det diskuteres ennå om trappeterassen burde fjernes.

1970 - ÅRENE

I januar 1971 gikk Ragna Ringdals Dagsenter til innkjøp av en villa i Kr. Bogneruds vei på Kalbakken. Denne drev vi fram til høsten 1987. Her hadde vi en avdeling hvor det var 6 til 8 brukere. Denne avdelingen flyttet vi til Anneks i 1987. I flere år leiet vi ut Kr. Bogneruds vei til Oslo kommunes avlastningsavdeling. I 1997 solgte vi bygningen.

I 1970-årene var både Åstun og Cedells hus brukt som avdelinger. På Åstun hadde vi skolekjøkken. På Cedell var det en avdeling med inntil 15 brukere.
I 1992 flyttet denne avdelingen til Lavblokka og fikk navnet Industrihuset. I en kort periode hadde Idretts- avdelingen sine kontorer her. I dag leier vi ut huset til en av våre ansatte.

Feriehjemmet Ringbo ble solgt i 1972. Allerede i 1973 fikk vi Austvatn
feriested i gave fra Støttelaget.

1980 - ÅRENE
Avdeling Lindegård eller "kurven" ble flyttet ut til Grefsenveien. Denne "avdelingen" finner vi i dag igjen som Nordpolen Industrier. Fram til 31.12.90
var dette en avdeling av RRD. Fra 01.01.91 var dette et eget aksjeselskap,
med Stiftelsen Ragna Ringdal som hovedaksjonær.

I 1983 ble det foreslått å slå sammen Fossheim Industrier og Ragna Ringdals Dagsenter. Dette ble drøftet fram og tilbake, men ble aldri vedtatt.

I 1980-årene hadde vi et felles styre med Radarveien , Holmenkollen, Orremyr og Ragna Ringdals dagsenter. Til sammen møtte det inntil 20 mennesker på felles styremøter. Hvert dagsenter hadde i tillegg til dette et arbeidsutvalg hvor det vanligvis møtte 6 personer.

Det var i 1984 at ordet "klient" utgikk fra vårt vokabular og ordet "arbeidstaker" og "elev" skulle brukes. Dette ble selvsagt styrebehandlet. I dag sier vi "brukere". I 1980-årene hadde vi lærerne fra Nordre Åsen skole arbeidene i blant oss. Dette førte ofte til hissige og høylytte diskusjoner om arbeidstid, ferier osv.

Det var også i 80-årene man begynte å snakke om utbygging av "mer åpen omsorg". Og selvsagt var diskusjonene om hvorvidt vi skulle bygge en egen svømmehall eller et basseng en ting man stadig diskuterte i 80-årene - også !
I de siste årtier har visjonen om et eget basseng på Ragna Ringdals Dagsenter vært sterk. For at denne "drømmen" skal kunne oppfylles må det kanskje skje et under i form av en stor pengegave!

1990 - ÅRENE
Livet som ansatt ble liksom litt enklere - men mer utfordrende utover i
90-årene. Demokratiet ble sterkere. Styret for Ragna Ringdals Dagsenter hadde fått 2 ansatt-representanter . Styret besto av kun 7-8 personer.

31.12.90 opphørte etaten Helsevern for psykisk utviklingshemmede. Fram til denne datoen hadde vi hatt opp til flere direktører, lønningsavdeling, personalavdeling, arkiver osv. tilknyttet etaten. Fra en dag til neste var vi vår egen herre. Vi hadde selvsagt hele tiden vært et privat dagsenter, men nå skulle vi ha egen personalavdeling, egen regnskapsavdeling, eget lønnskontor, eget arkiv og egne direktører. Vi fire i administrasjonen på Ragna Ringdals Dagsenter tok i mot utfordringen med glede og delte oppgavene i mellom oss! Det lille minus i forhold til total frigjøring var at vi rent teknisk skulle
ha Sagene/Torshov som vertsbydel
.

2000 - ÅRENE
Vi går altså våre daglige skritt på historisk grunn. En rekke driftige mennesker gjorde det mulig at Ragna Ringdals daghjem ble en realitet i 1953, som det første i sitt slag i Skandinavia. Vårt dagsenter ble et mønster for utbygging av dagsentere både i inn- og utland. Av og til får vi besøk fra for eksempel Japan, Pakistan, USA osv. Disse kommer fordi de har hørt om oss og vil lære av vår erfaring innenfor dette arbeidsfeltet.

Hittil har dette tiåret vært preget av å møte utfordringene i kjølvannet av en stadig større liberalisering av offentlige tjenester. Vi er blitt "selgere" av tjenester i et konkurranseutsatt marked. Våre inntekter er avhengig av å selge tjenester og tilbudet må være så godt at "kunden" vil kjøpe det. Pris- og konkurransebevissthet har blitt en del av vår hverdag.

Vi er i dag organisert som en selvstendig privat ikke kommersiell stiftelse uten noen form for driftstilskudd. Vårt inntektsgrunnlag er basert på salg til aktører som ønsker å kjøpe våre tjenester.

I 2003 feiret vi vårt 50-års-jubileum med fagseminar og jubileumsfest med mange venner av dagsenteret tilstede, bl.a. prinsesse Astrid fru Ferner.
Hun var også tilstede ved åpningen i 1953.

I 2004 startet vi opp vår egen butikk på området. Her selges det produkter
som lages av brukerne.

I dag har vi 54 brukere og vi er ca. 60 ansatte ved Ragna Ringdals Dagsenter. Antallet brukere varierer noe, noen slutter og andre kommer til. Brukergruppen har i denne perioden endret seg betydelig og våre brukere i dag har et langt større hjelpebehov enn tidligere. Store endringer, så vel kompetansemessig som bygningsteknisk, har vært nødvendig å gjennomføre for å kunne tilby dagens brukere optimale tilbud.                                                                    

Dagsenteret har en god kvalifisert personalstab, og det drives metodisk og målrettet arbeid ut fra den enkeltes behov, hvor livskvalitet og trivsel har stått
i sentrum. Det legges vekt på å tilrettelegge muligheter for ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver for alle uansett funksjonshemming og hjelpebehov.

Perioden har også vært preget av skjerpet fokus på de ansattes og brukernes helse, miljø og sikkerhet og arbeid med kvalitetssikring av tilbudene. Like viktig har arbeidet med merkevarebygging vært, visjoner og arbeidsmål er blitt blankpusset. Vi er stolte av vår historie, og den er en god ballast å ha med
i det videre arbeidet.

Vi erkjenner at framtida vil by på store utfordringer. Flere aktører innen dette feltet er i ferd med å etablere seg, og kundens eller det offentliges økonomiske rammer er av avgjørende betydning for mange av de tradisjonelle private virksomheters eksistens. Likevel er vi optimistiske. Vi stiller sterkt med vår faglige profesjonalitet kjent for kvalitet, vår lange erfaring og evne til omstilling.